Språk Norsk - NorwegianSpråk Sami - Samisk
A A A
 

Nyheter

Suohkanoajve hålla/Ordfører Tor Asgeir Johansens tale

07.02.2017

Kjære alle sammen!

Vuorbbe biejvijn!
Gratulerer med dagen!

Samenes første landsmøte 6 Februar 1917 - Grunnlaget for samenes nasjonaldag

Ordfører Tor Asgeir Johansen.png

For 100 år siden skjedd det en betydningsfull hendelse i samefolkets historie. Det første landsmøte ble avholdt 6. februar 1917 i Metodistkirken i Trondheim. Elsa Laula Renberg, en sørsamisk kvinne, tok initiativ til dette landsmøtet.

 

Møtet  i 1917 var det første samiske landsmøtet. Møtet hadde deltagelse av samer både fra Norge og Sverige. Møtet ble avholdt i Metodistkirken i Trondheim fra 6. til 9. februar 1917. Datoen for dette møtets begynnelse er grunnlaget for samenes nasjonaldag. Møtet samlet ca. 150 deltagere.

 

Elsa Laula Renberg holdt selv åpningstalen. Elsa Laula Renberg hadde gått på jordmorskolen. Selv fikk hun seks barn der to døde. Hun er mest kjent for å ha bidratt til organiseringen for å fremme samefolkets rettigheter. Som foregangskvinne og same møtte hun mye motstand, men fikk likevel utrettet mye for samesaken til tross for at hun døde i ung alder av tuberkulose, bare 53 år gammel.

Renberg var en sterk stemme i kampen for sosial rettferdighet. Hun oppfordret særlig samiske kvinner til å organisere seg for å bekjempe urett og nød og for å sikre fremtiden til sitt folk. I 1910 stiftet hun den første samiske kvinnebevegelsen

Det finnes ikke mer enn ett. Og dette er: En enhetlig samisk forening som fungerer i hver livsnerve av den samiske befolkningen … det blir samenes Storting.. skrev hun i kampskriftet, Inför Lif eller Död, utgitt i 1904.Også samene i Tysfjorden ble inspirert av Renberg.  Peder Finnesen fra Leirelva  ble valgt på Venstres liste til Stortinget  i 1921 og i 1924  valgte samene i Nordland  Peder Finnesen  på tredje plass på stortingslista for  Ofoten samelag.  Elsa Laula Renberg  besøkte Tysfjord  som en del av arbeidet med dannelsen av stortingslista.   « Finnesen var alltid den som satte seg i spissen når samenes sak skulle frem» skrev Pehr Thuuri og Nils Johnsen Sarri i minneordet over Peder Finnesen.

Sametingets første president Ole Henrik Magga beskriver det slik:

Møtet i 1917 ble holdt midt i den mørkeste perioden i samisk historie. Siden andre halvdel av forrige århundre hadde fornorskingspolitikken i Norge festet sitt lammende grep på alle samfunnsområder så som skole, næringer, kirke, forsvar og etterretning – gjerne i tett samarbeid. Og selv om de samiske aktivitetene nærmest ble kvalt i etterkrigstiden, er det frøene og røttene fra 1917-møtet som i tiden etter den 2. Verdenskrig førte til en oppblomstring av samisk kultur og aktivitet som deltakerne på Trondheims-møtet nok hadde drømt om

Jeg vil tekke en linje mellom dagens  lovmessige rammer det første samiske landsmøtet.

Sameloven er en lov om Sametinget og om andre samiske rettsforhold.Rådhus 6. februar.png

Dette stod i odelstingsproposisjonen:

… samene er en egen etnisk gruppe – et eget folk – med bosettingstradisjoner i landet

Og tilstøtende områder fra før den norske stat ble dannet.

Loven inneholder i hovedsak bestemmelser om Sametinget og dets virksomhet. Blant annet regulerer loven sametingsvalg, Sametingets myndighet og organisering, bruk av det samiske flagget og bruk av samisk språk i offentlig virksomhet.

Tysfjord kommune tok et historisk skritt fremover i 2006 og ble en  del av forvaltningsområdet for samisk språk. Kommunen er forpliktet til bruk av samisk språk etter sameloven kapittel. 3

Sameparagrafen ble vedtatt av Stortinget 21. april 1988 og tilføyd ved grunnlovsbestemmelse av 27. mai 1988. Den gang fremgikk bestemmelsen i Grunnlovens § 110a, men i forbindelse med grunnlovsrevisjonen i 2014 ble den flyttet til § 108

Norge ratifiserte – som første land – ILO-konvensjon nr 169 ved et stortingsvedtak 20. juni 1990, og den trådte i kraft 5. september 1991. Det ble da bestemt at konvensjonen for Norges del gjelder for samene i Norge.

ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater har klare bestemmelser om urfolks rett til selv å bestemme over sin kulturelle utvikling, til å lære å bruke eget språk og til å opprette egne institusjoner til å representere seg overfor myndighetene. Konvensjonen anerkjenner videre urfolks ønsker om og behov for kontroll over egne institusjoner, sin egen livsform og økonomiske utvikling. Dette innebærer en anerkjennelse av urfolks ønske om å opprettholde og videreutvikle sin egen identitet, språk og religion, innen rammen av de statene de lever i. Konvensjonen har videre bestemmelser om blant annet landrettigheter, sysselsetting og arbeidsliv, opplæring, trygd og helse.

FNs erklæring for rettighetene til urfolk ble vedtatt av FNs generalforsamling 13. september 2007, etter mer en tyve års forhandlinger mellom stater og urfolks representanter. Teksten fastsetter både individuelle og kollektive rettigheter for urfolk, samt rettigheter til kultur, identitet, språk, arbeid, helse, utdanning og andre tema.

Erklæringen legger vekt på at urfolk har rett til å bevare og styrke sine egne institusjoner, kulturer og tradisjoner, og at de har rett til å utvikle seg slik de selv ønsker og synes er nødvendig.

Erklæringen forbyr også diskriminering mot urfolk og framhever at urfolk må delta i alle saker som angår dem. De har rett til være særegne, og følge sine egne mål for å nå økonomisk og sosial utvikling.

For urfolk er erklæringen viktig fordi det åpner for at de skal kunne bestemme over landområder og ressurser – selv om de ligger innenfor en stats grenser. I tillegg innebærer det at verdenssamfunnet godtar at urfolk har egne kulturer, som skiller seg fra statene de lever i.

Tysfjord kommune har også tatt noen skritt i riktig retning.   Fra samisk språk og kultur ble en del av lærerplanen for grunnskolene  og frem til i dag.  Mange flere skritt gjenstår.   Ordfører erkjenner at utviklingen ikke har gått i riktig retning innafor alle områdene.   Om utviklingen av samisk språk og kultur og samfunnsliv i Tysfjorden  forsetter i  Tysfjord kommune eller som en del av andre administrative enheter vet vi ikke i dag. Jeg vil svare ut i fra det jeg tror er en tidløs og samisk visdom;  tiden vil  gi svar.  Uansett håper jeg vi kan fortsette denne dialogen med å vise hverandre gjensidig respekt, dette er vår styrke.  Våre meninger er viktige og saken er av stor betydning og en slik fasthet og samhørighet føler jeg  var utgangspunktet også for det første samiske landsmøtet.
 

Nils-Aslak Valkeapää uttrykker det slik:

Hvis jeg ikke visste
at jeg er jeg og tilhører et folk
visste jeg ikke
at du er du
at verden har mange folkeslag

 

Til lykke med nasjonaldagen og 100-års dagen for det første samiske landsmøtet.

 

Se også opptak fra streaming.