Språk Norsk - NorwegianSpråk Sami - Samisk
A A A
 

Nyhetsarkiv

ikon samisk flagg

Samefolkets dag

Tysfjord kommune ønsker alle til lykke med Samefolkets dag den 6. februar!

sflaggredigert

Dagen vil bli markert på forskjellig vis rundt omkring i kommunen og ved kommunale institusjoner. Vil minne om arrangementet "Samiske dager i Nord-Salten" som går av stabelen i løpet av de nærmeste dagene.
 
 
Samefolkets dag
Samenes nasjonaldag er felles for alle samer, uavhengig om de bor i Norge, Sverige, Finland eller Russland. I 1993 ble nasjonaldagen feiret for første gang. Bakgrunnen for datoen er at det første samiske landsmøtet ble avholdt 6. februar 1917 i Trondheim. Det var første gang i historien at nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Elsa Laula Renberg stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av møtet som samlet over hundre deltakere.

Den 15. samekonferensen i Helsinki besluttet i juni 1992 at nasjonaldagen skulle være den 6. februar.
 
Flagget
Det samiske flagget er felles for alle samer, uavhengig av hvilket land de bor i. Flagget ble godkjent av Den 13. nordiske samekonferansen i Åre, Sverige, den 15. august 1986. Flagget er forgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms.
 
Flaggets hovedmotiv er hentet fra runebommen og fra diktet "Beaivvi bárnit" av sørsamen Anders Fjellner (1795-1876). I dette diktet framstiller Fjellner samene som solas sønn og datter. Sirkelen er et sol- og månesymbol. Solringen er rød og måneringen blå. Flagget har de samiske fargene rødt, grønt, gult og blått.
 
Samefolkets sang, eller Sámi soga lávlla som den heter på samisk, er skrevet av Isak Saba (1875-1921). Sangen ble vedtatt som samenes felles nasjonalsang ved Samekonferansen i 1986. Arne Sørlies melodi ble godkjent som sangens offisielle melodi ved Samekonferansen i 1992.
 
Samefolkets sang
Langt under Store Bjørnen
sakte stiger Samelandet:
Vidde seg bak vidde strekker,
sjø ved sjø hvor øyet rekker.
Lier, åser, snaue rabber
hever seg mot himmelbrynet.
Elver bruser, skogen suser,
stålgrå, steile fjell-nes skyter
mot det ville hav seg ut.
Vintertid med storm og kulde,
snøflokk uten mål og måte.
Sameslekten dog av hjertet
henger ved sitt hjem og yrke.
For en vandrer månen skinner,
nordlys flimrer, stjerner tindrer.
Reingrynt høres mellom krattet,
sus og brus fra sjø og slette,
pulkestøy langs vintervei.
 
Og når sommersolen gyller
fjell og skoger, hav og strende,
fiskere i gull-glans gynger,
gynger stilt på hav og innsjø.
Gyllent glinser sommerfugler
og selv de store elver.
Staker glimter, årer glitrer,
folket under sang det farer
gjennom stiller, stryk og foss.
 
Samelandets ætt og stamme
utholdt har og tålt så mange
herjingstokter, bannskapshandler,
frekke, falske skattefuter.
Hill deg, seige samestamme!
Hill deg, fredens rot og flamme!
Aldri er der kamper kjempet,
aldri broder-blod har runnet
i den stille sameslekt.
 
Våre fedre før har seiret
over dem som urett øvet.
La oss også motstå, brødre,
dem som oss vil underkue!
Solens sønner seige avkom!
Aldri skal du overvinnes,
om det gyldne språk du vokter,
husker dine fedres tale:
Sameland for samene!