Språk Norsk - NorwegianSpråk Sami - Samisk
A A A
 

Nyhetsarkiv

Ordføreren_80x74

Ordførerens tale

IMG  9877small

SAMEFOLKETS DAG – Gällivare 6. FEB. 2009
 
 
Kjære alle sammen, gratulerer med dagen den 6. februar – samefolkets dag.
 
Min hilsen går ikke bare til dere som er samlet her i Gällivare, men til alle, enten det er i nord eller sør, i Sverige, Finland, Russland eller i Norge.
 
Samene er en urbefolkning, men markeringen av denne dagen fant sted først i 1993, samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår offisielt ble åpnet i Karasjok.
 
Bakgrunnen for at 6. februar er valg, går tilbake til 1917, da det første samiske landsmøtet ble avholdt i Trondheim hvor både sør- og nordsamer fra forskjellige land møttes. Målet var å drøfte felles interesser og problemer.
 
Den store foregangskvinnen som initierte denne konferansen var Elsa Laula Renberg.
 
Hun vokste opp ved Dikanes i Sverige, men hadde norsk far fra Hattfjelldal lengst syd i Nordland. Hun giftets seg og flyttet til Mosjøen i Nordland..
 
Hun sto bak den første samiske organiseringen både i Sverige og Norge, noe som illustrerer at den samiske ”nasjonen” om jeg får bruke det uttrykket, går på tvers av dagens nasjonsgrenser.
 
Det tok tid før hennes arbeid for samiske rettigheter og kultur bar frukter, og hun fikk selv ikke oppleve resultatene av det arbeide hun la ned. Betydningen av hennes arbeide ble først manifestert og synliggjort 76 år senere, med introduksjonen av samefolkets dag i 1993.
 
 
Tyngdepunktet for samisk kultur- og tradisjonell næringsutøvelse i Norge finner vi blant nordsamene i Finmark, med Kautokeino og Karasjok som de befolkningsmessige tyngdepunk. Det er også grunnen til at det norske Sametinget har valgt å ha sitt hovedsete i Karasjok.
 
Men det største innslaget av lulesamisk befolkning i Norge, det finner vi i Tysfjord hvor jeg kommer fra, og her har det tradisjonelt vært nær kontakt med samene i Gällivare og Jokkmokk. Sør for Tysfjord og ned mot Saltenområdet der fylkeshovedstaden Bodø ligger, har pitesamene hatt  tilsvarende relasjoner over på svensk side.
 
For å bidra til å ta vare på den lulesamiske kulturen har det vært undervist i lulesamisk ved Drag skole siden slutten av 80 – tallet, og dette har vært svært viktig, for bærebjelken i å bevare en kultur, vil være å ta vare på, og utvikle språket. En kultur uten et eget språk vil lett forvitre eller rett og slett forsvinne.
 
I 1992 la Dronning Sonja ned grunnsteinen for Árran på Drag, planlagt som et senter for lulesamisk språk, kultur, samfunnsliv og forskning.
Senteret ble åpnet av Kong Harald 30. juli 1994, og ved 10-års jubileet deltok Kronprins Håkon Magnus. Dette viser kongehusets genuine interesse for urbefolkning, samiske rettigheter og identitet. Hertil kan også tilføyes at kronprinsparet feirer dagen i dag i Karasjok.
 
Árran har utviklet seg til å bli et lulesamisk kraftsenter innenfor språk, høyere utdanning og forskning med basis i det samiske, og flere tilknyttet senteret har doktorgrad eller driver doktorgradsstudier. I dag arbeider det vel 40 personer ved senteret, inkludert Sametingets avdelingskontor, Høgskolen i Bodø og NRK Sami Radio.
 
Etter søknad fra Tysfjord kommune, ble kommunen innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk den 01.01.2006. Dette innebærer at norsk og lulesamisk skal være likestilte språk, og alle elevene i kommunen til og med 10. skoleår skal følge den samiske læreplanen. Dette innebærer blant annet at alle elever skal lære samiske doudje-tradisjoner, og tradisjonell samisk matlaging.
 
All offentlig skilting skal være både på samisk og norsk, og alle har krav på tjenesteyting på samisk eller ved hjelp av tolketjenester. Her trenger vi naturligvis tiden til hjelp, før alle kommunale avdelinger er bemannet med tilstrekkelig samisk språkkompetanse. For eksempel får vi ikke tak i ingeniører med samisk språkkompetanse, og det er mangel på sykepleiere som behersker samisk.
 
At vi er blitt en del av det samiske språkforvaltningsområdet, er viktig for bevaring av samisk kultur, egenart og språk. Samtidig stiller det oss overfor store utfordringer for å innfri kravene som stilles med hensyn til tjenesteyting på samisk.
Omfanget av faglig utdanning kombinert med lulesamisk språkkompetanse er begrenset.
 
Derfor er det veldig viktig at vi starter i skolen, hvor vi kan gi god undervisning i og på lulesamisk kombinert med motivering til å ta fagutdanning eller høyere utdanning. Det er også viktig å motivere elever med perifer eller ingen tilknytning til samisk språk, til å velge samisk som 2. språk i første omgang.
 
I dette arbeidet er vi godt i gang, og det er god språkkompetanse blant lærerne ved Drag skole. I dag tilbys samiskundervisning ved 3 av de fire skolene i kommunen, og fra høsten av forventer vi også at elever ved den fjerde skolen melder seg på til samiskundervisning.
 
                                                                                                         
Det største problemet er imidlertid at det er kritisk mangel på lulesamiske lærebøker, enten de er i digital form eller som bøker.
                                                                                                                  
Det er derfor svært gledelig at etter søknad fra kommunen, så harSametinget bevilget 2 millioner kroner for 2009, for at Drag skole som den første i landet, er utpekt som ressursskole med formål å oversette til, utvikle, utprøve og produsere  læremidler på lulesamisk. Fra 1. mars i år vil vi ta fatt på oppgaven med det største alvor, og vi har en målsetting om at prosjektet skal vare i flere år. Kommunen ser dette som et viktig bidrag i vitaliseringen av samisk språk.
 
Samtidig har Språksenteret på Árran startet opp med språkkurs for foreldrene til barna i den samiske barnehagen, og til foreldre til elever i grunnskolen. Dette som et nødvendig tiltak fordi en hel foreldregenerasjon delvis mistet sitt morsmål gjennom den fornorskningsprosessen vi hadde for 30 – 40 år siden.
 
Svensk og norsk må vel kunne sies å være dialekter av samme språk, og det samme må man kunne si om lulesamisk og pitesamisk. Det er derfor gledelig at Árran nå inngår samarbeide med pitesamene med sikte på å styrke pitesamisk språk og kultur.
 
Det er med stor glede jeg har hatt tilgang til en ordbok på lulesamisk/svensk, svensk/lulesamisk. På samme måte må vi kunne dele med dere, de læremidler vi utvikler på lulesamisk.
 
Det som det handler om, er å ta vare på den samiske kulturen og språket på tvers av landegrensene. Ta vare på og verne om det positive i kulturen.
 
Da får vi alle et rikere og bedre liv, når vi tar vare på det gode, er gode med hverandre, og bidrar til å gjøre hverandre gode på tvers av kulturer, familier, rase eller folkeslag.
 
Da kan vi nå det felles mål som Tysfjord kommune har formulert som sin visjon:
 
TO KULTURER – EN FELLES GOD FRAMTID
 
Ha en god dag alle sammen!
 
Anders Sæter
 
IMG  9855 small