Språk Norsk - NorwegianSpråk Sami - Samisk
A A A

Museer

11.01.2008
Fra 2008 er Tysfjord Museum innlemmet som ny museumsavdeling i Museum Nord. Avdelingen består av to anlegg, henholdsvis Indre og Ytre Tysfjord Bygdemuseer, i Kjøpsvik og på Korsnes.

besøk av svensker på museet  .jpg"Begge anleggene har til nå vært driftet av lokale museumsforeninger som gjennom mange år har lagt ned en formidabel dugnadsinnsats for å bevare bygningene og samle gjenstander. I tillegg til å forvalte disse to anleggene skal Tysfjord Museum opparbeide og formidle kunnskap om menneskelig aktivitet fra de første menneskene kom til Tysfjord og fram mot i dag. En stor andel av kommunens befolkning er samer, og det er i senere tid også kommet innslag av andre nasjonaliteter. Kommunen er med i samisk språk- og forvaltningsområde. Det er derfor naturlig at museets arbeid gjenspeiler et flerkulturelt perspektiv. Museet skal være til for alle innbyggerne i kommunen, og skal bidra til å gi unge og voksne kunnskap om vår fjerne og nære historie. Tysfjord Museum har en fast ansatt konservator/avdelingsleder, med kontorsted på rådhuset i Kjøpsvik.

Tysfjord Museums anlegg i Kjøpsvik består av to bygninger. I den gamle lensmannsgården, som senere ble direktørbolig for Nordland Portland Cementfabrikk, er gjenstandssamlingen etter hvert blitt så stor at museumsforeningen har kjøpt en ekstra bygning for blant annet å få plass til nye utstillinger.

Kjøpsviks historie spenner seg fra steinalderfunn til sementfabrikk. På 1600-tallet hadde Kjøpsvik den største samebosetningen i Tysfjord. I løpet av 17-og 1800-tallet ble gården gradvis overtatt av nordmenn, og det ble etablert handelssted, bygget kirke, prestegård og Kjøpsvik fikk etterhvert status som kommunesenter.

Det som imidlertid har gjort Kjøpsvik til det tettstedet det etter hvert ble, skyldes likevel i stor grad etableringen av Nordland Portland Cementfabrikk i 1918. En storstilt utbygging fulgte etableringen, med fabrikkbygninger, verkstedbygninger, kaianlegg, lager, silo, boligbrakker og en mengde andre bygninger med forskjellige funksjoner. Selskapet kjøpte gårdeiendommer og flyttet husene for å gjøre plass til kalkbrudd. Bruddene endret store deler av topografien i Kjøpsvik. Industrieventyret førte med seg en mengde nye arbeidsplasser, og mange flyttet til Kjøpsvik for å få del i lønnsarbeidet. Mange, både samer og etnisk norske, ble dag- og helgependlere. De var gjerne fiskerbønder ved siden av sesongarbeidere på fabrikken. Det kom også mye folk flyttende fra andre steder i landet. Særlig ble ingeniører og funksjonærer rekruttert sørfra, og også fra Tyskland og USA. Arbeidsforholdene i bruddene og fabrikkene var ikke alltid de beste. Som en naturlig del av utviklingen ble det derfor etablert fagforeninger.

Etableringen av industri førte til store omveltninger i det tokulturelle Tysfjordsamfunnet, som til da hadde vært preget av primærnæringer. I dag heter sementfabrikken Norcem, og er fremdeles den største arbeidsplassen i kommunen.

Museum  .jpg"På Korsnes, ikke langt fra fergeleiet på Bognes, skal Tysfjord Museum drifte et eldre bygningsmiljø med utstillinger inne i husene. Bygningsmassen består av en hovedbygning fra 1926, bårstue fra 1800-tallet, stabbur fra 1700-tallet, fjøs, samt ei stor brygge fra siste del av 1800-årene. Stedets historie er først og fremst om handel, kommunikasjoner og fiskeindustri. Allerede i kilder fra 1600-tallet er Korsnes nevnt som handelssted. Her residerte vekselvis Trondheims- og Bergensborgere, inntil Bendik Normann fra Ytre Elgsnes ved Harstad kjøpte stedet og flyttet dit i 1837. Sønnen Nikolai Normann overtok etter hvert, og med Normannfamilien fikk Korsnes en storhetstid som handelssted.

Til tross for de myteomspunnede handelsmenn i Normannfamilien er det likevel en kvinne fra familien som ettertiden husker best. Magdalena Normann drev fotoatelier på Korsnes i 1910-20-årene, og ble en svært anerkjent fotograf. Hun etterlot seg en mengde fotonegativer der mesteparten er tatt vare på.

Utover 1800-tallet fikk stedet både postkontor, telegrafstasjon, samt fast dampskipsanløp flere ganger i uken. I en periode hadde også hurtigruta fast anløp. Valdemar Pettersen fra Gildeskål overtok handelsstedet etter Nikolai Normann. Rundt 1900 hadde Valdemar blant annet notbruk, trandamperi, salteri og butikk. Han kjøpte dessuten fisk i Lofoten og fikk den tørket på svabergene på Korsnes. Klippfisktørking var kvinnearbeid, og gav mange kvinner mulighet til å tjene egne penger. Fisken ble eksportert, blant annet til England. Butikken ble overtatt av Tormod Bredesen i 1936 og drevet fram til 1958. I 1960 kom Hvedingfamilien til Korsnes og etablerte fiskemottak. Det drives i dag en solid fiskeforedlingsbedrift på Korsnes, og den er en av hjørnesteinsbedriftene i kommunen.

Gjenstandene og bygningsmassen som er bevart på Korsnes reflekterer mye av de forskjellige virksomhetene som har vært der. Av andre attraksjoner i nærmiljøet er et kjent bergkunstfelt fra steinalder på nabogården Leiknes. Feltet er vurdert å ha internasjonal verneverdi.

Mer informasjon om museene finner du på lenkene nedenfor eller ved å kontakte avdelingsleder ved Museum Nord i Tysfjord, Lars Børge Myklevold, på tlf. 75 77 55 06 / 47 46 85 66.

Lenker:
Museum Nord - Korsnes
Museum Nord - Kjøpsvik

Nettutstillinga sementhistorie.no
Nettutstillinga gruvehistorie.no