Språk Norsk - NorwegianSpråk Sami - Samisk
A A A
Riksrøys 251, S

Grenseleden - gjennom to land og tre kulturer


Leden mellom Tysfjord i Norge og Áhkájávrre i Sverige har blitt brukt i uminnelige tider.

Det var den sjøsamiske, sammen med den norske befolkningen, som la grunnen for det kulturlandskapet som i dag kan observeres langs Indre Tysfjorden. På samme måte har den intensive reindriften satt sitt preg på kulturlandskapet langs grenseleden mellom Sørfjorden og Áhkájávrre. Vegetasjonen bærer preg av lang tids reinbeiting. I tillegg vil en mange steder kunne se små vegetasjonsflekker som er ekstra grønne og gressrike. Her lå de gamle melkeplassene. Like i nærheten av disse kan en ofte finne spor av reinnomadenes teltboplasser.

Rikseøys 251 markerer grenseskillet mellom Norge og Sverige.

Under andre verdenskrig hadde leden en viktig funksjon som flyktningerute. Om lag 3 000 mennesker flyktet over fra Tysfjord til Sverige i løpet av krigsårene. Mange av disse ble lost over av befolkningen i området.

Fram til 1960-tallet ble området rundt Riddabårre og Dáppájávrre brukt som beiteland for Innfjordingenes sauer. Beboerne i Indre Tysfjord brukte også leden lengre innover. Både kvinner og menn gikk inn til Sårgåjávrre for å plukke multebær. Enkelte dro helt ned til Læibá. Det foregikk også rypejakt i deler av området. Trafikken gikk også motsatt vei. Spesielt i Sørfjorden hadde de besøk både vår og høst av reingjetere fra Sørkaitum sameby, og i blant også fra Sirges sameby.

Vandringen langs grenseleden mellom Sørfjorden og Áhkájávrre går i sin helhet på fjellberggrunn. Fjellkjeden kan dateres tilbake til mellom 430 og 380 millioner år. Fjellområdet består i hovedsak av et høyfjellsplatå som varierer fra 400 moh til rundt 1000 moh. Fjellbjørkskogen vokser opp til 600 moh.

Det er et rikt fugleliv langs leden. Både jaktfalk, snøspurv, heilo, engpiplerke, fjellrype, steinskvett og sandpiper kan det være mulig å få øye på.

I dag brukes området som reinbeiteland av Sørkaitum sameby. Denne reindrifta drives på en noe annen måte enn den gamle intensive reindrifta hvor familiene fulgte flokkene og drev med daglig melking i sommerhalvåret. Den intensive driftsformen tok slutt på 1920-tallet.

Det finne ikke lengre noen fast bosetting i Indre Tysfjord, men områdene over mot Sverige brukes flittig både av etterkommere av innfjordingene, andre tysfjæringer og fotturister. Det er et populært område for rekreasjon, fiske og rype- og elgjakt.

__ARTICLEATTACHEMENTS__